Prognoser for industrien 2023: presset tiltar
Intens global konkurranse, komplekse kundekrav og strengere regelverk.
Først publisert av IFS den 10. januar 2023. Skrevet av Maggie Slowik, Global Industry Director for Manufacturing hos IFS.
Produsenter er ikke fremmede for å håndtere urolige markedsforhold, men det nåværende globale landskapet er et usikkerhetshav som kan senke selv de mest robuste selskaper.
Når det er sagt, har ny teknologi, bedre planlegging og bedre bruk av data skapt enorme muligheter for bedrifter til å tilpasse seg og bli mer motstandsdyktige.
I årets markedstrender og prognoser har IFS sine Global Industry Directors for Manufacturing, Maggie Slowik og Andrew Burton, gått sammen om å analysere nøkkelinnsikt som peker mot 5 unike prognoser for hvordan produsenter kan bli mer motstandsdyktige i denne nye hverdagssituasjonen.
Prognose 1: Innen 2024 vil ESG-styring ha preget i hvilken grad 70 % av produsentene sporer sine ESG Scope 1- og 2-utslipp ved hjelp av digital teknologi, og forbedrer nøyaktigheten i sine Scope 3-metrikker.
ESG, som et mål på en bedrifts miljø-, sosiale og selskapsstyringsinitiativer, har blitt en avgjørende komponent for hvordan organisasjoner vurderes og verdsettes – av investorer, partnere, kunder og ansatte.
For industrien er hovedfokus for tiden rettet mot miljøaspektet («E»-en i ESG), med det ultimate målet å vise fremgang mot avkarbonisering. Tilbake i januar 2022 spådde vi at 75 % av produsentene ville prioritere avkarbonisering som en del av sine bærekraftsarbeid.
Produsenter følger rapporteringskrav frivillig, selv om dette innebærer å forholde seg til et komplekst sett med rapporteringsregler, rangeringer og rammeverk. Under en nylig IFS-kundedag med fokus på bærekraft, oppga deltakerne at de vanligvis forholder seg til tre hovedstandarder og rammeverk: Global Reporting Initiative (GRI), EUs direktiv om bærekraftsrapportering for selskaper (CSRD) og CDP Climate Change Programme. I tillegg ser vi også et engasjement for Science-Based Targets-initiativet og standarden for netto nullutslipp (Corporate Net-Zero Standard).
ESG-landskapet er i stadig endring, og vi ser allerede at det etableres regelverk for å standardisere rapportering og offentliggjøring av ESG-tall på tvers av land og regioner.
Som en del av sitt Green New Deal-program for en lavutslippsøkonomi har for eksempel EU vedtatt direktivet om bærekraftsrapportering for selskaper (CSRD), der nøkkeltallene er spesifisert i henhold til de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), som er overlevert til EU-kommisjonen. Lovgivningen vil kreve at over 50 000 selskaper rapporterer uavhengig verifiserte ESG-indikatorer. For å nå målene i Green New Deal tar EU-taksonomien i tillegg sikte på å rette investeringer mot bærekraftstiltak, der selskaper må offentliggjøre hvor stor andel av virksomheten deres som bidrar til miljømålene.
I USA er Securities and Exchange Commission (SEC) i ferd med å ferdigstille regelverket for obligatorisk klimarisikorapportering (Mandatory Climate Risk Disclosures), som vil kreve at SEC-registrerte selskaper oppgir klimarelatert informasjon i sine årlige rapporter.
Både ESRS og SEC vil kreve rapportering om utslipp. Ettersom disse og andre krav til ESG-rapportering strammes inn mellom 2023 og 2024, må alle produsenter forberede seg på å være rapporteringsklare.
Foreløpig ser vi imidlertid at de fleste produsenter mangler verktøyene som trengs for å spore Scope 1-, 2- og 3-utslipp. Dette skyldes hovedsakelig at de fremdeles samler inn disse dataene manuelt på tvers av organisasjonen, enheter og ulike systemer, med Excel som database og analyseverktøy.
I 2023 vil produsenter for alvor begynne å investere i teknologi for å automatisere og hente inn konsistente, sammenlignbare og pålitelige klimaregnskap som en del av utvidede ESG-rapporter.
Dette vil være enklere for Scope 1- og Scope 2-utslipp, som stammer fra utslippskilder som eies og kontrolleres av organisasjonene selv. Scope 3-utslipp vil derimot forbli en utfordring for de fleste, men ikke en mindre prioritet. Dette er grunnen:
Scope 3-utslipp (alle indirekte utslipp generert av en virksomhet) utgjør den største andelen av de fleste selskapers klimagassutslipp. Dette kan utgjøre opptil 75 % av selskapers totale klimagassutslipp i gjennomsnitt, og representerer dermed en stor del av den klimarelaterte risikoen.
Prognose 2: Innen 2024 vil en storAndel produsenter opprette egne roller innen digital vitenskap for å støtte utviklingen av strategien for digitale tvillinger.
Ettersom integrasjonen mellom applikasjoner og maskiner øker, vokser mengde data som samles inn eksponentielt.
Det anslås at det vil være 41,6 milliarder enheter koblet til internett innen 2025. Hvert eneste sekund kobles 127 nye enheter til internett, noe som vil føre til en datamengde på 79,4 zettabyte innen 2025.
(Kilde: IDC)
Ikke alle disse nye tilkoblede maskinene brukes i produksjonsindustrien. Det viser imidlertid at maskiner og enheter som kobles til internett og til hverandre, vil generere enorme datamengder. Disse dataene må forstås, kontrolleres, styres og sjekkes for nøyaktighet, ettersom de vil danne grunnlaget for beslutninger i sanntid. Dette vil kreve ny kompetanse som i dag ikke finnes i mange produksjonsbedrifter.
Produsenter innser verdien av dataene sine, og hvordan disse styrer eller vil styre beslutningstakingen i sanntid.
Det opprettes nye stillinger som data scientists eller Chief data officers, med ansvar for å forstå dataene og hvordan de brukes. De vil ha ansvaret for datakvaliteten, samt å forstå hvor dataene kommer fra og hvilken innvirkning de har på den daglige driften.
Produsenter som tar inn denne rollen, vil klare å gjennomføre den digitale transformasjonen og utnytte potensialet til digitale tvillinger bedre enn de som ikke gjør det.
Prognose 3: Økt makroøkonomisk turbulens vil føre til at 60 % av produsentene oppgraderer sine digitale investeringer utover «pilot-skuffelsen» for å skape verdier for bedriften.
Global mangel i forsyningskjedene, prisvekst og resesjon peker i økende grad på digitalisering som et avgjørende verktøy for at selskaper skal kunne takle geopolitiske og makroøkonomiske svingninger.
Spørsmålet gjenstår imidlertid: Digitalisering er ikke nytt, så i hvilken grad har produsenter klart å utnytte teknologien til å sikre egne resultater? Vi har sett at det grunnleggende er på plass: Lavere kostnader, bedre driftseffektivitet og kortere tid til markedet er blant de viktigste fordelene. Men har produsentene virkelig fått fullt utbytte av sine investeringer i digital transformasjon?
I en ny studie fra IFS / IDC ba vi produsenter om å selvvurdere sin digitale modenhet. Studien viste at 75 % regner seg som digitalt modne. En studie fra McKinsey fremhever imidlertid at mange produsenter ikke har kommet seg videre fra «pilotfasen», noe som betyr at de ikke har klart å skalere vellykkede pilotprosjekter eller utnytte nye verktøy og teknologi til fulle for å oppnå reell avkastning og forretningsverdi. Forskjellen mellom de to funnene peker på en manglende evne til å legge en langsiktig og helhetlig strategi for verdien digital transformasjon kan skape.
Utbredte og overfladiske pilotprosjekter har skapt en «prøv før du kjøper»-mentalitet og isolert digital teknologi fra den daglige driften. Andre årsaker inkluderer mangel på ledelse og strategi, silo-implementering og en teknologiførst-tilnærming (fremfor forretningsførst). Disse funnene forsterkes av at 62 % av produsentene sliter med å beregne avkastningen (ROI) på digital teknologi, noe som må ventes når den implementeres i siloer.
Året 2023 preges av uforutsigbar markedsdynamikk, og produsenter må starte arbeidet med å revurdere sine strategier for digital transformasjon for å unngå ytterligere sløsing med investeringer og ressurser.
Dette krever fokus på faktiske forretningsbehov, brukstilfeller og utfordringer, samt integrering av piloter i kjernevirksomhetens prosesser og utrulling av disse på tvers av hele produksjonsnettverket.
En annen ulempe med pilotprosjekter er påvirkningen det har på kompetansen. Digitale ferdigheter forblir isolert, og for å hente ut full verdi av sin digitale transformasjon, må produsenter også fokusere på å akselerere kompetansehevingen internt. Uten dette vil prosjekter sannsynligvis måtte utsettes, gi tregere avkastning (ROI) og miste ledelsens støtte. I tillegg til å bygge intern kompetanse, må produsenter tiltrekke seg, utvikle og beholde digital ekspertise fra bransjer som har kommet lenger i transformasjonen, for slik å skape et konkurransefortrinn.
IFS/IDC-studien viste også at digital transformasjon, når den er riktig forankret og utført, har stor innvirkning på en organisasjons omsetning og lønnsomhet. Det er på tide å gå i detalj ved å rette fokuset tilbake på forretningen, ikke teknologien først!
Spådom 4: Innen 2025 vil 2 av 3 produsenter ha digitalt oppgradert sine eldre anlegg slik at de kan kobles til MES-systemene for å øke produktiviteten.
Ny produksjonsmaskineri er betydelig enklere å koble til forretningssystemer. Produsenter som har hatt mulighet til å investere i moderne maskiner og koble dem til virksomhetens systemer, ser imponerende resultater som påvirker forretningsytelsen.
Ikke alle produsenter er imidlertid i denne heldige situasjonen, og mange eier fremdeles store, dyre produksjonsmaskiner som ble bygget før dataintegrasjon var standard. Disse produksjonsselskaper risikerer å bli akterutseilt i forhold til dem som er godt i gang med sin digitale transformasjonsreise, med mindre de tar grep for å modernisere driften og integrere maskinene i et bredere system ved å installere sensorer overalt. Slik kan de oppnå sanntidssikt over maskinenes ytelse og utnytte mulighetene for prediktivt vedlikehold.
Denne tilnærmingen til maskinmodernisering er i mange tilfeller mer kostnadseffektiv, siden det ikke kreves store capex-investeringer, og veien mot digital transformasjon blir enklere uten at det går ut over verdien som leveres.
Den økte etterspørselen etter sensorer for eldre maskiner peker mot et fornyet fokus på implementering av MES i løpet av de neste årene.
Spådom 5: Innen 2025 vil 40 % av produsentene bruke AI til å styrke beslutningstakingen i bedriften.
Ettersom produsenter fortsetter sin digitale transformasjonsreise, har datamengden som er tilgjengelig, økt eksponentielt. En viktig bidragsyter på denne reisen, som hjelper til med å tolke disse dataene, er kunstig intelligens (AI). Det som en gang bare var filmfiksjon, har blitt en moderne virkelighet for mange produsenter.
Utover robotenes, dronenes og de autonome kjøretøyenes fysiske verden er det det vi ikke ser, som virkelig endrer og påvirker produsenter globalt til å tenke og handle annerledes. AI og maskinlæring gjør det mulig for produsenter å ta smartere, mer nøyaktige og handlingsrettede beslutninger – noe som i praksis gjør en standard produksjonslinje mer autonom, ettersom hver enkelt bevegelige del kan tenke selvstendig og handle ut fra framtidig informasjon som værmeldinger og forbruksmønstre. Det er denne smarte tankegangen som gjør det mulig for produsenter å bli mer slanke og smidige – og ikke minst spisse sin kundesentriske strategi.
Omfanget av AI-veksten er tydelig å se, med rapporter om at AI-markedet vil være verdt 16,3 milliarder USD innen 2027. Denne veksten vil sannsynligvis føre til at 40 % av produsentene bruker AI i kritiske beslutningsprosesser, men våre eksperter mener dette bare er toppen av isfjellet. AI vil gå mye dypere og blant annet bidra til å øke effektiviteten på fabrikkene betydelig, lære opp ansatte og nå bærekraftsmål.
For mange som allerede er godt i gang med AI, er fordelene synlige. For dem som nettopp har startet, kan det være en krevende oppgave å vite hvor man skal begynne, med spørsmål som om man skal gjøre den eldre fabrikken smart, legge til sensorer på varelageret eller vurdere algoritmer for å forutsi forbruksvaner. Det kan være lurt å vurdere AI som en støtte for å ta denne beslutningen.
Å navigere i det ukjente
Prosess- og diskrete produsenter, eller en hybrid av begge, blir tvunget til å tenke nytt om måten de driver på. Realiteten er at dagens usikkerhet – skapt av geopolitiske hendelser, forstyrrelser i lokale og globale forsyningskjeder og den påfølgende reaktive forbrukeratferden – gjør dette til et spørsmål om «når», ikke «hvis».
En klar konklusjon er at robusthet, smidighet og tilpasningsdyktighet er avhengig av teknologi for at bedrifter skal forbli relevante og lønnsomme.